Ettertanke

Undarleg det er å leva på ein gamal ættegard
Vita at i all mi ferd eg går i fedres fotefar
Ofte kjenner eg meg liten når eg i mi gjerning gjeng
Men eg er ein ledd av kjeden i den store samanheng

Ofte tenkjer eg på kvinnene som var her føre meg
Korleis levde dei sitt liv, eg går jo her i deira steg
Alt av omsorg for dei mange, det er kvinnas lodd på jord
Stryka mjuke barnekinn, gi ein gamal trøystens ord

Korleis var den første mannen som rydda tufter her
Ein ”Isak Sellanrå” i tresko og med slitte vadmelsklær
Han kom nok hit om våren når morgonsola skein
Med heggeduft og fuglesong og doggdropar på grein

Og kvinna ved hans sida var nok ung og sterk og glad
Ho hadde mot og vilje til de tunge tak å ta
Eg ser så mange merke etter åkerreiner her
Om dei kunne fortelja – men dei evig tause er

Slekt har fulgt i slekters gang i tidene som svann
I ærlig arbeid gjekk dei til dei siste kvila fann
Om steinar kunne tala ville det ein preken bli
Om trauste menn og kvinner fra den til som er forbi

- Sigrid Lien -